arrestant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; arrestanten, arrestanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
arrestanten
ubestemt form flertall
arrestanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aresta´nt]
ETYMOLOGI
via nedertysk arrestant, tysk Arrestant, fra gammelfransk arestant, arrestant 'person som arresterer (mistenkte eller forbrytere),
arresterende betjent', presens partisipp av arester, arrester; se arrestere
BETYDNING OG BRUK
person som er arrestert
EKSEMPEL
-
føre arrestanten i arresten
SITATER
-
lensmanden og hans dreng førte just en arrestant over gaarden
-
jeg håpet … at morgendagen ville oppklare de gjenværende spørsmålene og bekrefte arrestantens skyld(Hans Olav Lahlum Kameleonmenneskene LBK 2013)