Det Norske Akademis Ordbok

traume

traume 
substantiv
BØYNINGet; traumet, traumer
UTTALE[træu`mə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk trauma 'sår'
BETYDNING OG BRUK
medisin
 fellesbetegnelse for alle kroppslige og mentale skader og belastninger som skyldes påvirkning utenfra
EKSEMPEL
  • fysiske og psykiske traumer
SITATER
  • [forbrytelsen] kan forårsake et traume som kan føre til nevrose senere i livet
     (Samtiden 1952/460)
  • han var overbevist om at det hadde skjedd noe med Dahl like før han døde – at han var påført et sterkt traume i form av en fysisk påkjenning av voldsom karakter
     (Ivo de Figueiredo Mysteriet Ingeborg Køber 139 2011)
  • gjentatte lettere traumer mot hodet − som kan skje ved rugby, fotball, ishockey eller andre typer kontaktsport − kan gi forandringer i hjernen, som vi også ser ved demenssykdommer
     (Geir Selbæk Demens 61 2023)
rystende opplevelse som virker skadelig på en person i lang tid
SITATER
  • jeg tenker på traumene som har ødelagt dette folket
     (Line Baugstø Regntid 162 2010)
  • barna i flyktningeleirene har opplevd ubeskrivelige traumer; å bli fratatt sin eneste omsorgsperson vil være å påføre et nytt traume
     (Gjengangeren 18.12.2019/16)
  • jeg kjemper med demoner. Jeg lever med store traumer som stadig slår meg i bakken, og det er de minste ting som kan forårsake det
     (Dagsavisen 11.01.2020/35)
  • tap, sorg og traumer kan skape sykdom
     (Synne Sun Løes Ingen kan spytte på et smilende ansikt 29 2023)