arr
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; arret, arr 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
arret
ubestemt form flertall
arr
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ar:]
ETYMOLOGI
trolig dansk form ar, av gammeldansk arr, ar, tilsvarer norrønt ørr, err
BETYDNING OG BRUK
1
merke etter et sår som har grodd
SITATER
-
fingrene, der bar et hvidt ar over udsiden, formodentlig efter ganekniven
-
arret efter det stød, hun fik hin nat, da skredet rev bort hendes moder og søskende
-
rynkene hans blir skarpere, furer og små arr
-
jeg har … arr etter koppevaksinen. Og BCG-en(Helene Uri Den rettferdige 196 2009)
UTTRYKK
arr i/på sjelen/sjela
overført
(langvarig) virkning av vond opplevelse
| jf. traume
-
så sant jeg lever og så sant det våres, det gror vel, selv om det blir arr i sjelen| fra Exlex 1919
-
han har fått et arr i sjelen av denne hendelsen, et arr som ingen andre ser, men som han selv føler desto sterkere(Haugesunds Avis 09.11.1938/3/3)
-
arret på kroppen er stort og synlig, men en ting skal dere vite, at arret i sjelen er adskillig større. Skuffelsen bl.a. over medmenneskene(Sunnmørsposten 29.06.1993/8)
-
man kan ha arr på sjela, et hjerte som lekker, tanker som tar for mye plass(Arne Svingen Svart elfenben 38 2005)
-
disse karene gir idealisme, innsatsvilje, dådstrang og handlekraft et ansikt, men personifiserer også frykt, arr på sjelen, skuffelser, sorg og savn(Magne Lein Radioagentene i Trøndelag 18 2006 )
2
skåret fordypning, merke, hakk e.l. (på gjenstand)
SITAT
-
[tegningene] var bortskrubbede af den blaa, vandfarvede væg, saa at der kun saas enkelte ar og mærker igjen
3
botanikk
øverste ende av støvveien, som tjener til å fange opp
pollenet