Det Norske Akademis Ordbok

arp

arp 
substantiv
BØYNINGen; arpen
UTTALE[arp]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fellesnordisk; gammeldansk arpe, dansk arp (med samme betydning som i norsk, også i betydningen 'gammelt smuss', arpe, gammelsvensk hærpa, svensk dialekt arp, harp, harpe, jf. østfrisisk arf, arfe, arve 'smuss, skurv', jf. tysk Erbgrind 'smittsom, kronisk soppsykdom'; muligens beslektet med arr; grunnbetydning 'skorpe i hud'
BETYDNING OG BRUK
medisin
 skorpedannelse (eksem) i hodebunnen hos spedbarn