arp
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; arpen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
arpen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arp]
ETYMOLOGI
fellesnordisk; gammeldansk arpe, dansk arp (med samme betydning som i norsk, også i betydningen 'gammelt smuss', arpe, gammelsvensk hærpa, svensk
dialekt arp, harp, harpe, jf. østfrisisk arf, arfe, arve 'smuss, skurv', jf. tysk Erbgrind 'smittsom, kronisk
soppsykdom'; muligens beslektet med arr; grunnbetydning 'skorpe i hud'
BETYDNING OG BRUK
medisin
skorpedannelse (eksem) i hodebunnen hos spedbarn