Det Norske Akademis Ordbok

armenier

armenier 
substantiv
BØYNINGen; armenieren, armeniere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
armenieren
ubestemt form flertall
armeniere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arme:´niər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Armenia med suffikset -er; navn på asiatisk republikk, også på historisk landskap i Sørvest-Asia
BETYDNING OG BRUK
person fra Armenia
; innbygger av Armenia
SITATER
  • nu kommer armenierne. Arsakes fører dem selv
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 401 1873)
  • [han] brak sin stok av paa hodet av en uskyldig armenier
     (A-magasinet 18.08.1927/7)
  • både ukrainere, baltere, georgiere, armeniere, usbeker [kan] med stor rett … hevde at deres egen kultur er minst like gammel og på mange felter like rik som den russiske
     (Nils Morten Udgaard Sovjet‑Unionen 249 1977)