Det Norske Akademis Ordbok

armener

armener 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; armeneren, armenere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
armeneren
ubestemt form flertall
armenere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arme:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Armenia med suffikset -er; navn på asiatisk republikk, også på historisk landskap i Sørvest-Asia
BETYDNING OG BRUK
person fra Armenia
; innbygger av Armenia
SITATER
  • hva gjorde tyrkerne med armenerne, Marco?
     (Jens Bjørneboe Fugleelskerne 65 1966)
  • han het Set og var armener
     (Erika Fatland Grensen 345 2017)