Det Norske Akademis Ordbok

arkitekt

arkitekt 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; arkitekten, arkitekter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
arkitekten
ubestemt form flertall
arkitekter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arkite:´kt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin architectus, fra gresk arkhitekton, sammensatt av arki- og tekton 'byggmester, tømmermann'; i denne betydningen via engelsk architect
BETYDNING OG BRUK
fagperson med utdanning i å planlegge menneskenes fysiske omgivelser (dvs. tegne interiører og hus, planlegge veier, bebyggelse o.l.)
SITATER
  • Hilde: «Hvorfor kalder De Dem ikke arkitekt ligesom de andre?» – Solness: «Har ikke lært grundig nok til det»
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 118 1892)
  • vi maa ha nøiagtige opgaver, svarede arkitekten, saa er der intet andet at gjøre, end at maale grundmuren
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/11 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • arkitektenes evne til å tolke sin tid
     (Thomas Thiis-Evensen Europas arkitekturhistorie 7 1995)
  • St. Petersburg ble tegnet av venezianske arkitekter
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus 143 2003)
UTTRYKK
arkitektens trøst
botanikk, hagebruk
 klatreslirekne (som vokser hurtig og kan skjule dårlig arkitektur)
1.1 
person som arbeider med å strukturere og lage modeller for noe
overført
 person som tenker ut og får i stand noe
; opphavsmann
SITATER
  • da politikerne var NATO’s arkitekter, ble Ike [Eisenhower] NATO’s byggmester
     (Farmand 1969/15/12/1)
  • koalisjonens arkitekt, John Lyng, ble styrtet ut i mørket
     (Dagbladet 1971/56/2/1)
  • hun er den enestående arkitekten bak måltidet
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
  • [vi] var arkitektene bak en samla plan for Bærumsmarka
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 263 2021)
  • arkitekt for det såkalte ulveforliket
     (Frank Rossavik Ulv? Ulv! 23 2021)