Det Norske Akademis Ordbok

arkeolog

arkeolog 
substantiv
BØYNINGen; arkeologen, arkeologer
UTTALE[arkeolå:´g]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse, av arkeo-, til gresk arkhaios 'gammel, gammeldags, opprinnelig' (jf. arkaisk og arki-), og -log
BETYDNING OG BRUK
forsker som undersøker eldre tiders kulturforhold på bakgrunn av utgravninger og funn
; person som har arkeologi som fag
EKSEMPEL
  • forut for vei- eller byggearbeid skal arkeologer undersøke området
SITAT
  • en arkeolog prøver jo å finne spor etter en fjern fortid ved å hakke seg gjennom de forskjellige kulturlag
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
     | jf. kulturlag