Det Norske Akademis Ordbok

arietta

arietta 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; ariettaen, ariettaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
ariettaen
ubestemt form flertall
ariettaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[arie´t:a]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk arietta, diminutiv (avledet med det feminine suffikset -etta) av aria; se arie; jf. suffikset -ett
BETYDNING OG BRUK
musikk
 liten arie
SITATER
  • den langsomme satsen i den siste, som Beethoven kaller arietta, er høydepunktet i hans klavermusikk
     (Børre Qvamme Musikk 106 1944)
  • med fjærlette anslag spilte [han] Griegs Arietta
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)