argumentere
verb
MODERAT BOKMÅLargumenterte, argumentert, argumentering 
preteritum
argumenterte
perfektum partisipp
argumentert
verbalsubstantiv
argumentering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[argumente:´rə]
ETYMOLOGI
via tysk argumentieren eller fransk argumenter, fra latin argumentari, avledet av argumentum; jf. argument
BETYDNING OG BRUK
fremføre saksforhold eller tankegang som styrker eller
svekker en påstand, beslutning, oppfatning e.l.
EKSEMPEL
-
argumentere for og imot
SITATER
-
en skrivelse, holdt i en rolig og argumenterende tone
-
det ble argumentert med ironi og konkludert med latter
-
de begynte så smått å argumentere mot moren sin med hissige, bortskjemte stemmer(Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet 194 2001)
-
jeg vil argumentere frem rettferdigheten, tordnet Edvard Frisbakke(Helene Uri Den rettferdige 79 2009)