Det Norske Akademis Ordbok

argument

argument 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; argumentet, argumenter
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
argumentet
ubestemt form flertall
argumenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[argume´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin argumentum, avledet av arguere 'klarlegge, bevise'; jf. suffikset -ment
BETYDNING OG BRUK
1 
saksforhold eller tankegang som fremføres for å styrke eller svekke en påstand, beslutning, oppfatning e.l.
EKSEMPLER
  • bruke noe som argument
  • tungtveiende, vektige, avgjørende argumenter
  • lettkjøpte argumenter
  • bruke vikarierende argumenter
SITATER
  • [læreren var en] meget hidsig og stræng mand, der ofte brugte haandgripelige argumenter mod disciplene
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 75)
  • dog, for at få den smagssag endt, så hør mit andet argument
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 203)
  • et argument som få turte å stille spørsmålstegn ved
     (Dag Solstad Roman 1987 87 1987)
  • jeg aksepterer ikke et sånt argument
     (Mattis Øybø Alle ting skinner 103 2003)
UTTRYKK
bruke korporlige/slående argumenter
spøkefullt
 ta nevene til hjelp under en uenighet
1.1 
omstendighet som taler for eller imot en sak
SITAT
  • [på] mindre skoler vil antall elever som skal begynne i første klasse, variere fra år til år. Dette kan være et godt argument for å aldersblande elevene
     (Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)
2 
sjelden
 forhold, omstendighet som virker bestemmende på noe, som må tas med i beregningen av noe
 | jf. faktor
SITAT
  • med denne [høydemåleren] og stoppeurets tid som argumenter, finner man … farten over grunnen
     (Roald Amundsen et al. Gjennem luften til 88° nord 124 1925)
3 
matematikk
 størrelsen (variabelen) en funksjon virker på, f.eks. x i funksjonen f(x)