argiver
substantiv
BØYNINGen; argiveren, argivere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
argiveren
ubestemt form flertall
argivere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[argi:´vər]
ETYMOLOGI
etter latin argivus, fra gresk argeios, grunnbetydning 'person fra Argos'; avledet av stedsnavnet Argos, navn på by i Hellas; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
historie, poetisk