Det Norske Akademis Ordbok

hellener

hellener 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; helleneren, hellenere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
helleneren
ubestemt form flertall
hellenere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hele:´nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter gresk hellen, grunnbetydning 'beboer av landskapet Hellas i Tessalia'; jf. suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 person fra Hellas
; greker
SITATER
  • kirkeklokkene over hele Hellas ringte i går til minne om kong Paul I, hellenernes konge
     (VG 07.03.1964/1)
  • vi bruker betegnelsen greker fordi hellener, som jo ville vært mer korrekt å bruke, er for sterkt knyttet til antikkens Hellas
     (Adresseavisen 21.05.2012/3/16)
2 
historie
 person i antikkens Hellas
; person som tok del i hellenistisk kultur
SITATER
  • [NN] er blitt det hellenerne kalte «korodidaskalos» eller «orkestodidaskalos», innøver av dansene til forestillingen
     (Verdens Gang 24.12.1945/3)
  • ufordervede unge piker … har … en fundamental trang til å oppleve skjønnhet, nesten som de gamle hellenere
     (VG 28.01.1966/10)
  • [det er] ikke langt fra Sarimsakli til Bergama og Pergamon, som en gang var hellenernes viktigste kultursenter i Lilleasia
     (Aftenposten 26.03.1988/12)
  • i ruinene ser du fortsatt spor etter hellenerne og senere romerne
     (nettavisen.no 03.05.2012)