aren
substantiv
BØYNINGet; arenet, arener 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
arenet
ubestemt form flertall
arener
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[are:´n]
BETYDNING OG BRUK
kjemi, oftest i flertall
ringformet forbindelse som kan avledes av benzen eller
som står benzen kjemisk nær