aremarking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; aremarkingen, aremarkinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
aremarkingen
ubestemt form flertall
aremarkinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:`remarkiŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Aremark med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Aremark i Østfold