are substantiv BØYNINGen; aren, arer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall aren ubestemt form flertall arer UTTALE[a:`rə] ETYMOLOGI fellesgermansk; av norrønt ari, sideform til ǫrn 'ørn' (jf. ørn); middelhøytysk are, eldre tysk Aar BETYDNING OG BRUK dialektalt havørn
