Det Norske Akademis Ordbok

arbeidsvegrer

arbeidsvegrer 
substantiv
BØYNINGen; arbeidsvegreren, arbeidsvegrere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
arbeidsvegreren
ubestemt form flertall
arbeidsvegrere
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd avledet av vegre med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som vegrer seg for å arbeide
SITAT
  • en langhåra narkoman suffer og arbeidsvegrer
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 93 1997)
     | jf. SUF-er