apport
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; apporten 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
apporten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apå´rt]
ETYMOLOGI
fra fransk apport, opprinnelig imperativ entall av apporter,
se apportere; substantivering
av imperativformen
BETYDNING OG BRUK
jakt
det å apportere
EKSEMPEL
-
hunden er flink i apporten
SITATER
-
spøkefullt, ironisk, overført[du] fik klapp for apporten til pressen
-
jeg løfter en pinne og sier apport [til hunden]