Det Norske Akademis Ordbok

apport

apport 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; apporten
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
apporten
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apå´rt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk apport, opprinnelig imperativ entall av apporter, se apportere; substantivering av imperativformen
BETYDNING OG BRUK
jakt
 det å apportere
EKSEMPEL
  • hunden er flink i apporten
SITATER
  • spøkefullt, ironisk, overført
     
    [du] fik klapp for apporten til pressen
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 116 1925)
  • jeg løfter en pinne og sier apport [til hunden]
     (Tove Nilsen G for Georg 99 1997)