Det Norske Akademis Ordbok

applaus

applaus 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; applausen, applauser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
applausen
ubestemt form flertall
applauser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[aplæu´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin applausus, verbalsubstantiv til applaudere; se applaudere
BETYDNING OG BRUK
bifall, begeistring ytret ved klapping i hendene
EKSEMPLER
  • applausen braket løs
  • høste applaus
  • de som opptrer på podium og scene, må lære å ta applaus
SITATER
  • [huset] rystede af applaus og fanfare
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 168 1892)
  • Lalla [hadde] vært inne [på scenen] utallige ganger og mottatt stormende applaus
     (Solvejg Eriksen Hele Norges Lalla 167 1945)
  • innlegget ble møtt med spontan applaus fra mange av de kvinnelige delegerte
     (Torild Skard Hverdag på Løvebakken 170 1981)
  • når vi snakker sammen bør jeg visst enten være taus eller helst gi deg applaus
     (Anne Grete Preus Sangbok 223 2007)
     | fra sangen «Limtuben (Nyttårsforsett)»
  • da jeg var ferdig, brøt applausen løs
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 37 2010)
  • stor applaus og høye rop
     (Torbjørn Færøvik Maos rike 64 2012)