Det Norske Akademis Ordbok

applaus

applaus 
substantiv
BØYNINGen; applausen, applauser
UTTALE[aplæu´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin applausus, verbalsubstantiv til applaudere; se applaudere
BETYDNING OG BRUK
bifall, begeistring ytret ved klapping i hendene
EKSEMPLER
  • applausen braket løs
  • høste applaus
  • de som opptrer på podium og scene, må lære å ta applaus
SITATER
  • [huset] rystede af applaus og fanfare
     (Jonas Lie Trold. Ny Samling 168 1892)
  • da jeg var ferdig, brøt applausen løs
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 37 2010)