applauderer
substantiv
BØYNINGen; applaudereren, applauderere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
applaudereren
ubestemt form flertall
applauderere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[applæude:´rər]
ETYMOLOGI
avledet av applaudere med
suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
sjelden
person som applauderer (uten at det er oppriktig ment)
| jf. klakør
SITAT
-
mekaniske applauderere(Dagbladet 1953/260/16/4)