Det Norske Akademis Ordbok

appendisitt

appendisitt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; appendisitten, appendisitter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
appendisitten
ubestemt form flertall
appendisitter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apendisi´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse, avledet av latin appendix med suffikset -itt; se appendiks
BETYDNING OG BRUK
medisin
SITAT
  • han hørte overlegen snakke i telefonen, fremmede fine ord, appendicit og perforeringer
     (Leif B. Lillegaard Mor 102 1981)