Det Norske Akademis Ordbok

appendisitt

appendisitt 
substantiv
BØYNINGen; appendisitten, appendisitter
UTTALE[apendisi´t:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
nydannelse, avledet av latin appendix med suffikset -itt; se appendiks
BETYDNING OG BRUK
medisin
 blindtarmsbetennelse
SITAT
  • han hørte overlegen snakke i telefonen, fremmede fine ord, appendicit og perforeringer
     (Leif B. Lillegaard Mor 102 1981)