appendiks
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; appendiksen, appendikser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
appendiksen
ubestemt form flertall
appendikser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ape´ndiks]
ETYMOLOGI
samme ord som appendiks (nøytrum)
BETYDNING OG BRUK
anatomi
vedheng til et organ, særlig blindtarmsvedheng (appendix vermiformis)