Det Norske Akademis Ordbok

appellant

appellant 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; appellanten, appellanter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
appellanten
ubestemt form flertall
appellanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apela´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin appellans (genitiv appellantis), presens partisipp av appellare; se appellere
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 ankende part
2 
sjelden
 person som leverer en appell
SITAT
  • to lokale tillitsmenn er valgt til appellanter den 1. mai 1982
     (Bergens Tidende 1982/69/12/1)