appartement
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; appartementet, appartementer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
appartementet
ubestemt form flertall
appartementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apartəma´ŋ]
ETYMOLOGI
nydannelse, avledet av aparte
BETYDNING OG BRUK
sjelden
utsvevelse
; utskeielse
SITAT
-
Ekdal går ikke med på den slags apartementer