appartement
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; appartementet, appartementer 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
appartementet
ubestemt form flertall
appartementer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apartəma´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk appartement, fra italiensk appartemento 'avdelt rom, avdeling'; jf. engelsk apartment
BETYDNING OG BRUK
1
SITAT
-
hovmesteren og de to svennene hans huserte i admiralens appartement
2
leilighet i appartementshus eller appartementshotell