Det Norske Akademis Ordbok

apparisjon

apparisjon 
substantiv
BØYNINGen; apparisjonen, apparisjoner
UTTALE[apariʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk apparition, fra senlatin apparitio (genitiv apparitionis), verbalsubstantiv til apparere 'være synlig, vise seg'; se apparens og apparent
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 tilsynekomst
1.1 
astronomi, foreldet
 himmellegemes tilsynekomst
2 
litterært, om personer
 måte å vise seg på
; utseende
; fremtreden
SITATER
  • av de … . optrædende maa … nævnes frøken Sibylle Engel som … ved sin blændende apparition … fortjener al anerkjendelse
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 6 1915)
  • hele hans ydre apparition virker som en lang advarsel
     (Nils Kjær Samlede Skrifter III 279)
  • hans elegante apparition stak … av mot de indfødtes
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 33 1923)
  • fra kunstsalongenes utstillingsvinduer lyste hennes aparte og levende apparisjon mot en
     (Erna Holmboe Bang Det hendte i Paris 49 1951)
  • hele hennes apparisjon har en både beroligende og inspirerende virkning
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 157 1996)
  • hele tantes apparisjon [fascinerte meg]
     (Jan Kjærstad En tid for å leve 72 2021)