apparens
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; apparensen, apparenser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
apparensen
ubestemt form flertall
apparenser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apare´ns]
ETYMOLOGI
fra senlatin apparentia, av apparere 'være synlig, vise
seg', av ad og parere 'vise seg'; jf. fransk apparence
BETYDNING OG BRUK
1
litterært
utseende
EKSEMPEL
-
dømme etter apparensen
2
sjelden
noe (fenomen, vesen) som kommer til syne, som viser seg
SITAT
-
De fremtræder obligat i denne barbariets region, som en apparents fra en peregrin bedre verden