Det Norske Akademis Ordbok

apothecium

apothecium 
substantiv
BØYNINGet; apotheciet, apothecier
ETYMOLOGI
fra nylatin apothecium, fra gresk *apothekion, diminutiv til apotheke; se apotek
BETYDNING OG BRUK
mykologi
 åpent, ofte skålformet fruktlegeme hos enkelte sekksporesopper