Det Norske Akademis Ordbok

apoteosere

apoteosere 
verb
MODERAT BOKMÅLapoteoserte, apoteosert, apoteosering
preteritum
apoteoserte
perfektum partisipp
apoteosert
verbalsubstantiv
apoteosering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apoteose:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av apoteose
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 opphøye til guddom
; forherlige
SITAT
  • de hedenske guddommelige stamfedrene ble forklart som henfarne konger og stormenn som i eldre tid feilaktig var blitt apoteosert av vantro slektsledd
     (Gro Steinsland Det hellige bryllup og norrøn kongeideologi 175 1991)