Det Norske Akademis Ordbok

apoteker

apoteker 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; apotekeren, apotekere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
apotekeren
ubestemt form flertall
apotekere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apote:´kər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter middelalderlatin apothecarius, avledet av latin apotheca, jf. apotek og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
(farmasøytisk utdannet) sjef for apotek
SITATER
  • apotheker og feldtskjær Ole Bornemann
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IV 196)
  • apotekernes emblem med de to slangene flettet i hverandre
     (Tor Ulven Avløsning 22 1993)
  • bli kjent som en velassortert og velorientert apoteker
     (Atle Næss Kraften som beveger LBK 1990)
  • prester, sakførere, jordmødre, apotekere og leger er underlagt [taushetsplikten] og kan dømmes til seks måneders fengsel hvis hemmeligheter uaktsomt bringes videre
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)