apostrofere
verb
MODERAT BOKMÅLapostroferte, apostrofert, apostrofering 
preteritum
apostroferte
perfektum partisipp
apostrofert
verbalsubstantiv
apostrofering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apostrofe:´rə]
ETYMOLOGI
avledet av apostrofe
BETYDNING OG BRUK
retorikk
(plutselig og/eller høytidelig) henvende seg med en apostrofe (til noe eller noen)
SITATER
-
det er denne barndomsven [fra Hurum], der apostroferes i mit digt: «En time på Dovre»(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 15)
-
apostroferende retorik(Samtiden 1910/451 Carl W. Schnitler)