apostrofe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; apostrofen, apostrofer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
apostrofen
ubestemt form flertall
apostrofer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apostro:´fə]
BETYDNING OG BRUK
retorikk, litteraturvitenskap
(plutselig og/eller høytidelig) henvendelse eller tiltale
til fraværende, tenkt eller død person (eventuelt gjenstand, idé,
sted eller begrep)
SITATER
-
likegyldig hvilket emne som avhandles, – straks springer man over i retorstilen med direkte apostrofer, spørsmaal, utrop, oprop, – indledet med et: Nordmænd! Medborgere og Medborgerinder! Brødre! Klippesønner!(Samtiden 1910/450 Carl W. Schnitler)
-
[en] tiltale, der poeten vender seg bort fra leseren, kalles apostrofe, og var et mye brukt virkemiddel i romantikken. Ett eksempel er hvordan Henrik Wergeland påkaller våren i et av sine dikt: «O Foraar! Foraar! Red mig!»(Aftenposten 14.09.2014 /del 2/11)