Det Norske Akademis Ordbok

apostolat

apostolat 
substantiv
BØYNINGet; apostolatet, apostolater
UTTALE[apåstola:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin apostolatus 'apostelverdighet, pavens verdighet', avledet av senlatin apostolus; se apostel; jf. suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
1 
kirkevesen
 apostels embete eller gjerning
2 
institusjon som driver kristen misjon
SITAT
  • det franske hierarkis ønske var at arbeiderprestene måtte bli en av kirkens øverste ledelse oppmuntret, offisiell institusjon, et apostolat
     (Aftenposten 1959/534/3/5)