apostille
substantiv
BØYNINGen; apostillen, apostiller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
apostillen
ubestemt form flertall
apostiller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[apåsti´l:]
ETYMOLOGI
jf. tysk Apostille, trolig fra fransk apostille, enten av nylatin apostilla, til gresk apostellein 'skrive', grunnbetydning 'sende av
gårde'; påvirket av postilla;
se postill; eller muligens til gammelfransk perfektum partisipp apost, av latlin appositus 'tilføyet, lagt til'
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
randbemerkning
; anmerkning
; etterskrift
2
jus, administrasjon
ekthetsbekreftelse (ved stempel)
SITAT
-
[det nigerianske dokumentet] var underskrevet av major Okoduma … og var støttet av en garanti fra det britiske utenriksdepartement. En slik garanti blir kalt en apostille, og går ut på at underskrift og offisielle segl er ekte(Stavanger Aftenblad 14.05.1984/11)