postill
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; postillen, postiller 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
postillen
ubestemt form flertall
postiller
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[påsti´l:]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin postilla, trolig av post illa (verba sacrae scripturae) 'etter disse (ordene i Den hellige skrift)', sagt av presten idet han gikk over fra opplesningen av dagens tekst
til utlegning, preken
BETYDNING OG BRUK
samling av prekener, betraktninger over tekster brukt
ved gudstjeneste
; prekensamling
SITATER
-
hent heller postillen i kottet
-
den postille, hvori han sad og bladede
-
her er bare postil og salmebok