Det Norske Akademis Ordbok

apori

apori 
substantiv
BØYNINGen; aporien, aporier
UTTALE[apori:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra gresk aporia 'fravær av utvei eller hjelpemiddel', avledet av aporos 'som man ikke kan komme frem på; rådvill', avledet med prefikset a- av poros 'vei, vanskelighet, behov'; jf. aporetisk
BETYDNING OG BRUK
filosofi, logikk
 problem eller selvmotsigelse som synes uløselig
 | jf. antinomi og paradoks
SITATER
  • de poetiske tekstene [blir] utilgjengelige i oversettelse. Overføringen ender ved en sperring, en apori
     (Karin Gundersen Allegorier 31 1999)
  • de utgjør dialogens sentrale apori, det vil si den «mangelen på utveier» som preger Platons tidlige, sokratiske dialoger
     (Morgenbladet 25.04.2008/41)
  • det virker nesten som om [Immanuel Kant], mens han skriver, innser at vi arbeider på å bygge en apori
     (Klassekampen 11.07.2008/17)