Det Norske Akademis Ordbok

apoplektiker

apoplektiker 
substantiv
BØYNINGen; apoplektikeren, apoplektikere
UTTALE[apople´ktikər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av apopleksi med suffikset -iker; av samme opprinnelse som apoplektisk; jf. apo-
BETYDNING OG BRUK
medisin
 person som er utsatt for, står i fare for å få hjerneblødning