Det Norske Akademis Ordbok

aperi

aperi 
substantiv
BØYNINGet; aperiet, aperier
UTTALE[a:`pəri]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
opprinnelig verbalsubstantiv til ape (verb), avledet med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
narraktig oppførsel o.l.
; aping
; tøys
SITATER
  • de drev aberi og jøn med disse ting
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IX 34)
  • det hadde sikkert været nogen som hadde stukket [tyvekostene] dit paa aperi
     (Knut Hamsun August I 14 1930)
     | jf. tyvekoster