ape
verb
MODERAT BOKMÅLapet / apte, apet / apt, aping
preteritum
apet / apte
perfektum partisipp
apet / apt
verbalsubstantiv
aping
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
til ape (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
vrøvle
; tøyse
; gjøre narr (av)
; drive gjøn (med)
SITATER
-
ap ikke med gutten
-
nedenfor paa trappen snakkede og apede Barbara med gamle Henschen
-
de aptest med hverandre og hærmed efter hverandre
-
[steinen] rører sig! sier Inger. – Du aper vel ikke? spør Isak
UTTRYKK
2
SITATER
-
han klæbet sig på Kristianiasnobben, apte hans overlegenhet og snyltet på hans velstand
-
ikke noe sommel, boy, aper han med forvrengt stemme
-
«Steffen,» aper jeg med lespete stemme … Ikke all aping man klarer å holde inne(Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret LBK 2009)
UTTRYKK
ape etter
etterligne på en komisk måte
| jf. herme etter
-
han kunde abe efter alt folk
-
det var svært hvor opkomlingerne begyndte at ape efter
-
skulde jeg altså ape efter de stores kor
-
hun apet etter ham med en geip om munnen
4
refleksivt
ape seg
skape seg
SITAT
-
vi skal ikke ha artister som aper seg til bakgrunnsbånd [på scenen](Aftenposten 25.08.1990/12)
UTTRYKK
ape seg inn på
sjelden
egle seg inn på
-
de abede sig ind på en fremmed mand