Det Norske Akademis Ordbok

ape

Likt stavede oppslagsord
ape 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLapet / apte, apet / apt, aping
preteritum
apet / apte
perfektum partisipp
apet / apt
verbalsubstantiv
aping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a:`pə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til ape (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1 
vrøvle
; tøyse
; gjøre narr (av)
; drive gjøn (med)
SITATER
  • ap ikke med gutten
     (Jonas Lie Rutland 58 1880)
  • nedenfor paa trappen snakkede og apede Barbara med gamle Henschen
     (Jonas Lie Dyre Rein 51 1896)
  • de aptest med hverandre og hærmed efter hverandre
     (Hans E. Kinck Emigranter 118 1904)
  • [steinen] rører sig! sier Inger. – Du aper vel ikke? spør Isak
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 167 1917)
UTTRYKK
ape på
sjelden
 lage leven, spetakkel med
  • lot [de ikke] være at ape paa mor sin som var syk, skulde de komme i skindhit de og
     (Sigrid Undset Husfrue 236 1921)
2 
herme
SITATER
  • han klæbet sig på Kristianiasnobben, apte hans overlegenhet og snyltet på hans velstand
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 52 1929)
  • ikke noe sommel, boy, aper han med forvrengt stemme
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie 223 1989)
  • «Steffen,» aper jeg med lespete stemme … Ikke all aping man klarer å holde inne
     (Christian Valeur Steffen tar sin del av ansvaret LBK 2009)
UTTRYKK
ape etter
etterligne på en komisk måte
 | jf. herme etter
3 
mest muntlig, dialektalt
 erte (noen)
SITAT
  • [Lindelin] ler og aper og knader ham
     (Jonas Lie Lindelin 7 1897)
4 
refleksivt
 
ape seg
 skape seg
SITAT
  • vi skal ikke ha artister som aper seg til bakgrunnsbånd [på scenen]
     (Aftenposten 25.08.1990/12)
UTTRYKK
ape seg inn på
sjelden
 egle seg inn på