Det Norske Akademis Ordbok

anviser

anviser 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; anviseren, anvisere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
anviseren
ubestemt form flertall
anvisere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a`nvisər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av anvise med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen, jakt, idrett
 person som anviser
 | jf. anvise
2 
militærvesen, idrett
 spak til å anvise treffpunkt med
; anviserspak
3 
i dagligtale
 innretning (skilt, signal e.l.) som anviser noe
SITAT
  • stupetrafikken blir nøye overvåket og sikret av en badevert, som fra motsatt side av stupetårnet benytter anvisere for hvem som kan stupe fra de forskjellige avsatsene
     (Bergens Tidende 21.12.2014/40)