utlevere - Det Norske Akademis ordbok

utlevere

verb

MODERAT BOKMÅLutleverte, utlevert, utlevering

preteritum

utleverte

perfektum partisipp

utlevert

verbalsubstantiv

utlevering

FULL BOKMÅLSNORM

BETYDNING OG BRUK

levere ut til rådighet, bruk for en annen

; overlevere

; gi fra seg

SITATER

jeg har jo dit og dat Dem maattet udlevere, alt paa kredit

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 415)
[arbeiderne] fik udleveret alt, vi ejer

(Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 119)
[hun stod på basaren] og ventet paa at faa sig [lodd]bok utlevert

(Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden I,2 81)
[hun] steg ned og utleverte sin haand. Den anden klemte den eftertrykkelig

(Sigrid Undset Fattige skjæbner 193 1912)
[barfotbrødrene forlangte] liket utleveret til sig

(Sigrid Undset Kransen 319 1920)
lykken er som ofte før bedre enn den forstand jeg har fått utlevert

(Ferdinand Aars Fisk og saker og ting 73 1951)
de nekter å utlevere bagasjen hans

(Torgrim Eggen Trynefaktoren 73 2003)

1.1

gi fra seg (ettersøkt, anklaget person)

; overgi

SITATER

var jeg blot fri, så kunde jeg indhente svenskerne inden de nåede grænsen og få ham udleveret

(Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 149 1874)
forlange Sivert utleveret

(Knut Hamsun Markens Grøde I 226 1917)
de tre personer som de finske myndigheter utleverte til Sovjet

(Aftenposten 1950/189/5/3)

(ved tankeløshet, indiskresjon e.l.) prisgi (for sladder, kritikk, latterliggjørelse e.l.)

; blottstille

SITATER

det vilde være at udlevere deres forhold

(Peter Egge Hjærtet 193 1907)
skam over at hun hadde utlevert sit egteskap slik

(Sigrid Undset Vaaren 269 1914)
sin familie kan man ikke utlevere

(Gerd Brantenberg Eremitt og entertainer 128 1991)
i adjektivisk presens partisipp

sypiker og tjenestejenter er ikke noe for ham, sier [Jean-Jacques Rousseau] i sin hemningsløst utleverende selvbiografi, han må ha fine frøkner

(Dag Østerberg Det moderne 30 1999)
servere utleverende portretter og saftige anekdoter

(Christine Amadou Bysantinerne 186 2025)

2.1

refleksivt

utlevere seg

blottstille seg

; røpe svakhet, hemmelighet e.l.

SITATER