Det Norske Akademis Ordbok

antipati

antipati 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; antipatien, antipatier
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
antipatien
ubestemt form flertall
antipatier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[antipati:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin antipathia, fra gresk antipatheia 'motstand, motvillig følelse'; jf. prefikset anti- og suffikset -pati
BETYDNING OG BRUK
instinktiv, uvilkårlig motvilje (mot) eller avsky (for)
 | til forskjell fra sympati
EKSEMPEL
  • ha, vise sterk antipati mot et menneske
SITATER
  • private personlige sympathier og antipathier … ville gjøre sig gjeldende [i musikkforeningen]
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 238)
  • kan alt dette forenes med en blind antipathi mod den tyske nation?
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 299)
  • han vakte straks alles udelte antipati
     (B.A. Bjørnson-Langen Aulestad tur-retur 149 1981)
  • det [knytter] seg et spekter av sympatier og antipatier til den enkelte organisme, delvis avhengig av om man oppfatter den som nyttig eller skadelig, men også av om den enkelte art er i stand til å vekke empati
     (Dag O. Hessen Natur 162 2008)
     | jf. empati
  • verdiene [Jens Bjørneboe] formidler er tydelige, slik hans sympatier og antipatier er det
     (Tore Rem Født til frihet 237 2010)