Det Norske Akademis Ordbok

sympati

sympati 
substantiv
BØYNINGen; sympatien, sympatier
UTTALE[sympati:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin sympathia, fra gresk sympatheia, grunnbetydning 'medfølelse'; sammensatt av sym-; se sym-; og en avledning av pathos 'følelse, lidelse'; jf. fransk sympathie, tysk Sympathie
BETYDNING OG BRUK
1 
forståelse og velvilje
; velvillig følelse eller innstilling
 | jf. også sammensetninger som sympatiaksjon, sympatistreik
EKSEMPLER
  • nære, føle sympati for
  • vekke sympati
SITATER
  • private personlige sympathier og antipathier … ville gjøre sig gjeldende [i musikkforeningen]
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 238)
  • [han] udtalte sin sympathi for sagen
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 240)
  • uklare sympathier
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 254)
  • ingen nationale sympathier mere!
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 193)
  • det er ingen tvil om hvor sympatien deres ligger
     (Harald Skjønsberg På parti med Stalin? LBK 1990)
  • det var lett å få sympati for den enkle Synnøve Jensen og hennes historie, midt i kretsen av rike mennesker rundt bordet
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
2 
litterært, sjelden
 (dyp, uforklarlig) forståelse av og samhørighet med et annet menneske
 | jf. stemmesympati
SITATER
  • denne hemmelige sympati mellem menneskesjæle
     (Amalie Skram Samlede Værker II 554)
  • en egen sympathi drog os sammen
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter II 69 1917)