Det Norske Akademis Ordbok

antikvitet

antikvitet 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; antikviteten, antikviteter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
antikviteten
ubestemt form flertall
antikviteter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[antikvite:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin antiquitas 'elde, høy alder; det gammeldagse; oldtiden' (nå bare i flertall), substantiv til antiquus 'gammel(dags), som tilhører fortiden', jf. antikk og suffikset -itet
BETYDNING OG BRUK
1 
i flertall, foreldet
 (vitenskap om) eldre tiders samfunnsforhold og kultur
EKSEMPLER
  • gresk-romerske antikviteter
  • professorat i klassiske antikviteter
2 
gammel (verdifull) kunst- eller bruksgjenstand
SITATER
  • overført
     
    Holberg er ingen støvet antikvitet til å ta fram og pusse opp ved enkelte minnehøytideligheter
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 97 1946)
  • alt som er noe verdt i dette huset, har Reidar tusket til seg fra far min og solgt som antikviteter
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
  • antikviteter og krimskrams om hverandre
     (Tove Nilsen Kreta-døgn 109 2003)
  • jeg ser at dere har mange vakre gamle møbler og antikviteter
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)