Det Norske Akademis Ordbok

antikvariat

antikvariat 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; antikvariatet, antikvariater
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
antikvariatet
ubestemt form flertall
antikvariater
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[antikvaria:´t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Antiquariat, avledet av Antiquar, se antikvar; jf. suffikset -at
BETYDNING OG BRUK
forretning hvor man omsetter brukte bøker og lignende (f.eks. noter, LP-plater, postkort, tegninger)
SITATER
  • betalte bare åtte spenn for’n [dvs. boken] i et antikvariat, litt a’ et scoop! Se her – nesten ikke brukt!
     (Børre Karterudseter Sannheten? Ja og nei! 37 1977)
  • jeg [har] et par ting å vise ham, et par bøker, førsteutgaver jeg kom over i et antikvariat
     (Knut Faldbakken Glahn LBK 1985)
  • det er ikke lenger plass i antikvariatet, … jeg har selv sett en antikvar sitte fastklemt mellom reoler
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)