antikvar
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; antikvaren, antikvarer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
antikvaren
ubestemt form flertall
antikvarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[antikva:´r]
ETYMOLOGI
fra latin antiquarius 'elsker av det gammeldagse i språk og litteratur', substantivert adjektiv med betydningen 'som gjelder
eldre tider; som hører til oldtiden', avledet av antiquus 'gammel'; jf. antikvarisk; i denne betydningen via tysk Antiquar
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet eller arkaiserende, om eldre forhold
person som studerer eldre tiders (materielle) kultur
; arkeolog
| jf. riksantikvar
SITATER
-
kjente fagfolk den gang som antikvarene Roar Hauglid og Bernt C. Lange var med
-
Nicolay Nicolaysen forlot sin stilling som statens antikvar i 1904(Kristin B. Aavitsland Harry Fett 188 2014)
2
overført, sjelden
person som lever innenfor (altfor) gammeldagse eller foreldede
forestillinger
SITAT
-
en liten gruppe innbitte antikvarer, de såkalte kristne(Dagbladet 1968/267/7/2)
3
bokhandler som omsetter gamle og/eller brukte bøker
SITATER
-
hans herlige autografer … var attestert ekte av landets høyeste sakkyndighet, – antikvarer, paleografer, heraldikere og litterater
-
for et par dager siden realiserte [Chris] Larrys boksamling hos en antikvar uten å spørre om lov
-
det er ikke lenger plass i antikvariatet, … jeg har selv sett en antikvar sitte fastklemt mellom reoler(Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
3.1
sjelden
person som selger antikviteter
; antikvitetshandler
SITAT
-
antikvarene gikk til myndighetene med krav om redningspakker(Lotta Elstad Et eget rom 130 2014)