Det Norske Akademis Ordbok

antikvar

Likt stavede oppslagsord
antikvar 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; antikvaren, antikvarer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
antikvaren
ubestemt form flertall
antikvarer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[antikva:´r]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin antiquarius 'elsker av det gammeldagse i språk og litteratur', substantivert adjektiv med betydningen 'som gjelder eldre tider; som hører til oldtiden', avledet av antiquus 'gammel'; jf. antikvarisk; i denne betydningen via tysk Antiquar
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende, om eldre forhold
 person som studerer eldre tiders (materielle) kultur
; arkeolog
 | jf. riksantikvar
SITATER
  • kjente fagfolk den gang som antikvarene Roar Hauglid og Bernt C. Lange var med
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • Nicolay Nicolaysen forlot sin stilling som statens antikvar i 1904
     (Kristin B. Aavitsland Harry Fett 188 2014)
overført, sjelden
 person som lever innenfor (altfor) gammeldagse eller foreldede forestillinger
SITAT
  • en liten gruppe innbitte antikvarer, de såkalte kristne
     (Dagbladet 1968/267/7/2)
bokhandler som omsetter gamle og/eller brukte bøker
SITATER
  • hans herlige autografer … var attestert ekte av landets høyeste sakkyndighet, – antikvarer, paleografer, heraldikere og litterater
     (Wilhelm Munthe Litterære falsknerier 85 1942)
  • for et par dager siden realiserte [Chris] Larrys boksamling hos en antikvar uten å spørre om lov
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
  • det er ikke lenger plass i antikvariatet, … jeg har selv sett en antikvar sitte fastklemt mellom reoler
     (Marit Opeide Øyeblikk av øst LBK 2008)
3.1 
sjelden
 person som selger antikviteter
; antikvitetshandler
SITAT
  • antikvarene gikk til myndighetene med krav om redningspakker
     (Lotta Elstad Et eget rom 130 2014)