Det Norske Akademis Ordbok

antepenultima

antepenultima 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; antepenultimaen, antepenultimaer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
antepenultimaen
ubestemt form flertall
antepenultimaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[antəpenu´ltima]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin (syllaba) antepaenultima, se ante- og penultima
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
 tredje siste stavelse i et ord