penultima
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; penultimaen, penultimaer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
penultimaen
ubestemt form flertall
penultimaer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[penu´ltima]
ETYMOLOGI
fra latin paenultima (syllaba) 'nest siste (stavelse)', femininum
av penultimus, av paene 'nesten' og ultimus 'siste'
BETYDNING OG BRUK
språkvitenskap
nest siste stavelse i et ord