Det Norske Akademis Ordbok

antegnelse

antegnelse 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; antegnelsen, antegnelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
antegnelsen
ubestemt form flertall
antegnelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´ntæin(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
opprinnelig verbalsubstantiv til antegne; avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
litterært, nå sjelden
 det å antegne(s)
litterært, administrasjon
 skriftlig bemerkning
; anmerkning
EKSEMPLER
  • gjøre antegnelser i et manuskript
  • Riksrevisjonens antegnelser til statsregnskapet