Det Norske Akademis Ordbok

antagelse

antagelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; antagelsen, antagelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
antagelsen
ubestemt form flertall
antagelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[a´ntag(ə)lsə]Uttale-veiledning
VARIANTantakelse
ETYMOLOGI
opprinnelig verbalsubstantiv til anta (jf. dansk antage); avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å anta(s), godta(s)
SITAT
2 
mening
; formodning
 | jf. anta
EKSEMPEL
  • en rimelig antagelse
SITATER
  • det er en alminnelig antagelse at det fremfor alt var Palla som skaffet Donatello hans store oppgaver i Padova
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 314 1956)
  • antydninger, formodninger, antagelser, ting som vokser og formerer seg i det dulgte
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 194 1986)
  • om det som tilhører sanseverdenen – og som vi altså kan ta og føle på – har vi bare usikre oppfatninger eller antagelser
     (Jostein Gaarder Sofies verden 92 1991)
  • jeg hadde hatt rett i min antakelse. Mannen var rablende gal
     (Finn Skårderud Uro 393–394 1998)
  • det er en helt riktig antagelse
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
  • antakelser om at kvinnen må forstås ut fra det ene eller andre grunnprinsipp, vesen eller essens
     (Kristin Gjesdal Opprørerne 241 2024)