Det Norske Akademis Ordbok

antagelse

antagelse 
substantiv
BØYNINGen; antagelsen, antagelser
UTTALE[a´ntag(ə)lsə]Uttale-veiledning
VARIANTantakelse
ETYMOLOGI
opprinnelig verbalsubstantiv til anta (jf. dansk antage); avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 det å anta(s), godta(s)
SITAT
2 
mening
; formodning
 | jf. anta
EKSEMPEL
  • ugrunnede antagelser
SITATER
  • antydninger, formodninger, antagelser, ting som vokser og formerer seg i det dulgte
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre 194 1986)
  • om det som tilhører sanseverdenen – og som vi altså kan ta og føle på – har vi bare usikre oppfatninger eller antagelser
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
  • jeg hadde hatt rett i min antakelse. Mannen var rablende gal
     (Finn Skårderud Uro LBK 1998)
  • det er en helt riktig antagelse
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
  • Patricia hadde hatt helt rett i sin antagelse om hans rettskrivning
     (Hans Olav Lahlum Menneskefluene LBK 2010)